Hvordan menighetsforsamlinga skal bygges opp. Ei kirke skal 2 ganger årlig ha menighetsforsamlingmøte der alle medlemmer kan delta.

• Kirka skal ha et menighetsråd, der forstanderen er fast medlem.
• Kontoret til menighetsrådet er menighetens kontor.
• De ulike foreningene i kirka arbeider for kirka og alt deres tilhører kirka.

• Hvordan ordinært menighetsforsamlingmøte (generalforsamling) skal holdes.
•  I ordinært menighetsforsamlingmøte skal alle medlemmene få delta og det skal velges minst tre personer til valgkomite.
• De som skal velges til menighetsrådet blir valgt ved vanlig flertall.
• Det menighetsrådet som blir valgt velger selv hvem i menighetsrådet som skal være leder, sekretær, kasserer osv for menighetsrådet.
• Menighetsrådet skal holde styr på budsjettet for ett år og rapportere til bispedømmets biskop innen 13. oktober.
•  På menighetsforsamlingsmøtet skal det legges frem melding fra menighetsrådet med opplysning til medlemmenne om økonomi, eiendom, utstyr, kirkelige tjenester, drift, utvikling og annet. Dersom det er kommet meldinger fra bispedømmet, skal menighetsrådet også opplyse om dette på møtet. En skal en stemme over forslag en er uenige om, etter vanlig flertallsregler, og alle vedtak skal godkjennes av bispedømmets biskop.
•  Ordinært menighetsforsamlingsmøte står ansvarlig framfor bispedømmet. Derfor må det få beskjed hver gang det er ordinær menighetsforsamlingsmøte.
• Ved ordinært valg på menighetsforsamlingsmøte, har mengiheten plikt til å gi bispedømmet (bispedømmets biskop) protokollutskrift.

Menighetsrådmedlemmer. Menighetens religiøse menighetsrådmedlemmer. Bestemmelser om hvor mange en skal være, hvem som kan ble valgt, hvor lenge en kan sitte, hvordan varamenner skal vikariere og hvem som kan miste rette til å sitte i menighetsrådet.

Hvor mange det skal være i menighetsrådet og hva det skal gjøre. De skal være minst fem og på det meste sju medlemmer. Av disse skal tre være av de geistlige (prestene/diakonene), to skal være vanlige medlemmer, en skal være fra mengihetens ungdomsavdeling og en skal være menighetens leder (den geistlige forstanderen) (menighetslederen utpekes av bispedømmet (bispedømmets biskop) ). Dersom menigheten ikke har forstander, skal en prest være leder. Nestleder blir valgt av menighetsrådet, vedkomende kan være prest eller vanlig medlem, men må være minst 30 år og med nødvendig kunnskaper.

• Hvem som kan bli valgt, av prester/diakoner den som har fast jobb i menigheten, som ikke er drikkfeldig, som ikke er pengegrisk, som ikke opphøyer seg selv, som ikke tilhører en klan, som er liketil og grei, som har vitner på at han er istand til oppgaven.
•  De må være flittige i bønn, i å besøke medlemmene og i å forkynne Guds rike.
•  De må ikke være dømt for pengesaker eller for noe annet.

• Hvem kan bli valgt, av medlemmene.
  Den som tar nattverd, er koptisk-ortodoks, registrert medlem og som betaler medlemskontingenten.
• Og som har omtanke for kirka.
• Og som har kunnskap.
•  Som ikke er drikkfeldig, som ikke er opptatt av egne penger, som ikke opphøyer seg selv, som ikke tilhører en klan, som er liketil og grei, som har vitner på at han er istand til oppgaven.
• Den som er bosatt innenfor distriktet, som er over 25 år mann/kvinne kan bli valgt, men fra menighetens ungdomsavdeling kan det blir valgt en på 18-25 år (de mellom 18-24 må, dersom han/hun har jobb, må være betalende av medlemskontingenten), mens 25 åringer allitid må betale medlemskontingent dersom de skal kunne bli valgt. Ved valg er det ikke forskjell i forhold til kjønn.

• Hvor lenge kan en sitte i menighetsrådet.
  Hvem som helst av menighetsrådsmedlemmene kan sitte 3 år i menighetsrådet. Etter tre år må det være nyvalg. Da kan en bli valgt en gang til dersom det er ønskelig, men han/hun kan ikke bli valgt en tredje gang. Bare etter tre nye år kan han/hun bli valgt på nytt.
• Valg på ordinært menighetsforsamlingsmøte må holdes minst en måned før det gamle menighetsrådet er ferdig, men det nye menighetsrådet begynner sitt virke bare når de gamle menighetsråd har sittet ferdig 3 år

Varamenn til menighetsrådet. Dersom noen i menighetsrådet skulle dø, flytte, miste vervet eller liknende før valgperioden er omme, skal han/hun som fikk flest stemmer på siste ordinære menighetsforsamlingsmøte komme inn som vara, eller menigheten kan velge en ny. Erstatteren skal bare sitte perioden ut.

• Godkjent eller ikke godkjent. Bispedømmet (bispedømmets biskop) har tilsyn med alt går rett til og skal godkjenne det som skjer.
• Dersom noe er uriktig gjort, kan han omgjøre det eller han kann avbryte valg.
• Dersom menighetsrådet gjør noen feil er begår misbruk av noe slag, kan bispedømmet si opp menighetsrådet.

Menighetsrådmedlemmenes ansvar og makt. De før nevnte lover og regler og kirkas religiøse skikk og bruk skal følges og menighetsrådet har følgende ansvar og makt.

• De er ansvarlige for at kirkeloven blir brukt på rett måte og skal ha møter jevnlig.
• De skal passe menighetens ting og kjøpe de ting som mangler.
• Dersom det er noe galt vedr. prestene, kan menighetsrådet ta det opp og det kan klage til bispedømmet.
• De er ansvarlige for at prester/ansatte gjør arbeidet sitt på rett måte og kan gi oppsigelse, men bare etter å ha meldt fra til bispedømmet.
• De skal vokte lover og regler til den Eritreiske Koptiske Kirke. Etter loven.
• kan de klage og en kan rette klager til dem.
• De kan etter vedtektene inngå kontrakter på vegne av menigheten, men først må det meldes fra til og og bli godkjent av bispedømmet.
• Medlemskontigenter og alle andre inntekter skal være inn i den eritreiske koptiske kirkens menighetskonto.
• Når det kommer nye regler, påbud eller liknene fra den Eritreiske koptiske kirke skal det godtkjennes og gis melding om til medlemmene.
• En revisorkommisjon kan når som helst kontrollere pengene og de kan, dersom det blir krevd, søke hjelp til revisjonen fra kunnige folk.
• Menighetens ordinære menighetsforsamlingsmøte kan vurdere hjelperåder ved å innhente godkjenning fra bispedømmet, men hjelperåder må ikke ut over lovene til Den Eritreiske Koptiske Kirke.
• Menighetsrådet kan sette opp ulike avdelinger for menighetenes ulike virke, feks. for søndagsskole, kirketenere, reinholdere osv.
• Menighetens ordinære menighetsforsamlingsmøte kan sette opp vedtekter innenunder lovene til Den Eritreiske Koptiske Kirke. Da må saken først avgjøres av hele menigheten og så godkjennes av bispedømmet.
• For hele den Eritreiske Koptiske Kirkes lover og regler er Den Eritreiske Koptiske Kirkes patriarks kontor ansvarlig.

• Leder/forstanders ansvar og makt. Etter Den eritreiske koptiske kirkes lover har leder/forstander følgende ansvar og makt.Leder/forstander er den høyeste i menigheten. Alt som skal gjøres av menighetsrådet eller de ulike avdelingene skal han derfor se til at skjer i samsvar med lover og interne regler for Den eritreiske koptiske kirke. Det vil si alle må gå gjennom forstanderen og han må godkjenne det som ansvarlig for menigheten.
• I dette paragrafet del 1 skulle stå som det er.
• Han skal lede menighetsrådmøter og tilsatte.
• Innen menigheten skal det være: bibelske tall, tilsettes prester, være søndag skole, hjelpekomite, det skal bygges ved hjelp av loven og interne regler forstanderen skal jobbe godt med og følge med på at ting vokser og utvikler seg godt som mulig.
• Han skal se til at menighetens tilsatte og medlemmene, at de har medlemskort og er registrert, at de har har dåpsattest, vigselsattest og at dødsattester blir brukt på riktig måte.
• Han skal se til at ting til kirka, bevegelige og ikke-bevegelige, penger osv. skal behandles på rett måte.
• Han skal se til det årlige budsjette, bekrefte og kontrollere at de skal brukes på riktig måte.
• Han skal se til at alt som kommer fra øvrigheter til menigheta og fra menigheta til øvrigheter blir signert av forstanderen selv og av nestleder for menighetsrådet.
• Hvis det krever noe møte, skal forstander innkalle møte og det som blir avgjort på møtet skal forstander se til er gjort på rett måte.
• Det som ble godkjendt i menighetens møter, skal forsdanderen sende videre for godkjenning av bispedømmet.
• I menighetens møter, skal forstander forklare folket om hvordan det går i forhold prester, medlemmer, tilsatte, økonomi, og de forskjellige avdelingene, hvordan menighetslivet var i de siste åra, hva den har gjort, hvordan utviklinga var, hva slags mål den har videre m.m.
• Forstander kan også bekrefte alle andre ting under loven menigheten vedtar.
• Hvis forstander ikke er tilstede skal nestleder erstatte forstander, men hvis nestleder ikke er prest kan han/hun ikke gjøre prestens jobb.